Jordskiftesak - bruksordning på hyttevei - krav fra hytteeierne

Opplever dere vanskelige forhold på hytteveien med for eksempel uenighet om pris, standard på sommervedlikehold, brøytetider og manglende innsyn og dialog om driften med grunneier kan det løses med en bruksordning etter jordskifteloven. Jordskifteretten kan etablere et veilag og lage en bruksordning. Da får hytteeierne medbestemmelse på hele driften, det gis regler for innsyn og grunneier kan ikke lenger gjøre som han vil.

Jordskifteretten er en særdomstol som har til hensikt å hjelpe på vanskelig eiendomsforhold der det er flere brukere på en og samme eiendom (fellesvei). For en bilvei frem til et hyttefelt vil veien typisk fungere som felles adkomst til alle hyttene, mens eierskapet til fellesveien kan ligge hos en eller flere grunneiere.

For jordskifteretten er et uten betydning hvem som er eier av veien. Vilkåret for å få i stand en bruksordning er at grunneiernes drift av fellesveien skaper uforutsigbare situasjoner for en eller flere av hytteeierne. Er det vilkåret oppfylt vil jordskifteretten etter nærmere vurdering kunne stifte et veilag med en bruksordning på hele driften.

Veilag etter jordskifteloven

Et veilag etter jordskifteloven stiftes etter samme mønster som etter vegloven § 54. Her vil veilagets medlemmer bestå av alle brukerne av fellesveien. Videre gis alle brukerne medbestemmelse i veilaget etter demokratiske prinsipper. Ofte er det hytteeierne som er brukere av veien, mens grunneier kun bruker veien til å utvikle hyttefeltet med nye hytter. Hytteeierne vil derfor ofte få flertallet i veilaget basert på bruken og at det faktisk er de som betaler for driften.

Bruksordning

Når jordskifteretten stifter et veilag etter mønster fra vegloven etablerer de også felles regler for driften av fellesveien. Disse reglene kalles bruksordning. Bruksordningen vil utgjøre vedtektene i veilaget. og gjennom vedtektene fastsetter jordskifteretten bestemmelser om hvordan veien skal driftes. Typisk vil vedtektene ha bestemmelser som sier hvordan sommervedlikeholdet skal utføres med veistandard og brøytetider samt ha mekanismer som gjør det mulig for hytteeierne å sikre seg at driften utføres til konkurransedyktige priser.

Hvem skal utføre driften etter en bruksordning

Det vanlige er at grunneier fremdeles får muligheten til å stå for utførelse av driften av fellesveien etter en bruksordning dersom han vil eller kan. Men det er veilaget og dets medlemmer som nå vil bestemme hvordan de ønsker driften utført. Videre vil veilaget etter en bruksordning kunne lyse ut driften av fellesveien på anbud for å sikre konkurransedyktige priser på driften. I den sammenheng vil grunneier få muligheten til å påta seg arbeidet med driften til samme pris. Men om han ikke ønsker det vil veilaget kunne overlate jobben til en tredjepart. Dette er en sterkt sikkerhetsventil for hytteeierne i de situasjonene hvor grunneier både krever for mye betalt og ikke vil utføre driften slik veilaget har bestemt på sitt årsmøte.

Uenigheter og rett til å bruke fellesveien.

I en jordskiftesak har retten også kompetanse til å avgjøre uenigheter hvem som har rett til å bruke fellesveien (bruksrett). Dette er særlig praktisk der hyttefeltet består av både gamle og nye hytter. Gamle hytter med eldre tinglyste avtaler kan derfor retten gå inn å vurdere for på den måten avklare uenigheter om partenes rettigheter til bruk av fellesveien.

Hvordan kreve en sak for jordskifteretten

Det er tilstrekkelig at en av brukerne av fellesveien mener det er vanskelige forhold på driften av fellesveien og at det medfører redusert bruk av for eksempel hytta. Det tilsier at ikke alle hytteeierne behøver å bli med i et krav om jordskifte. Det er nok at kravet fremmes fra en av hytteeierne. Men om denne ene hytteeieren vinner frem med sitt krav vil en bruksordning gjelde samtlige av hytteeierne. Dette må utledes av de samme prinsippene som vegloven § 54 bygger på. Bestemmelsen sier at alle som har rettigheter og plikter på en fellesvei, uavhengig om de kun er brukere eller eiere av veien utgjør et veilag. Men forskjeller etter jordskifteloven er at veilaget blir stadfestet ved dom, da kan ikke grunneier eller andre brukere nekte for at det er veilaget som bestemmer over driften av fellesveien.

Juridisk bistand i et krav om jordskifte

Jeg kan bistå dere i et krav om jordskifte og gi dere gode råd for hvordan dere skal gå frem. Jeg kan også hjelpe dere med å vurdere om saken deres vil egne seg for et krav om bruksordning.

Ta gjerne kontakt med meg.